ikke bær (n)ag. verken på den ene eller 3. måten

en stein eksisterer. mennesket derimot, både eksisterer,tenker,føler,formerer seg og har evnen til å ta valg. ganske kompliserte.

(er du forresten er av sorten som hevder at steiner føler og tenker, er du utenfor min målgruppe. utover det er alle ønsket som lesere)

menneskets valgmuligheter er en belastning for noen, frihet for andre. kanskje begge deler. alt vi gjør springer ut ifra et mer eller mindre gjennomtenkt valg om hvordan vi vil leve livene våre og hvordan vi vil ha det.

gjør vi ting bare fordi vi har muligheten til det? fordi vi har lyst? fordi det lov? fordi andre gjør det? fordi det kreves av oss? dette er spørsmål det kan være nyttig å stille seg selv i blant.

jeg har iallefall helt bevisst valgt å putte sølvskjeene mine i et norgesglass. ei mørkhåret kvinne i tromsøområdet har inspirert meg. jeg hørte om det via via. jeg vil ikke på noen måte ta på meg æren for denne utrolig lure, dekorative og praktiske løsningen.

sølvtøy skal oppbevares tett. luft bidrar til at sølvet svartner og blir stygt. dette glasset er helt tett.
hva er vitsen med mengder med sølv om du sjeldent eller aldri skal la det glitre i ditt øye? vi vet alle at det er et tiltak å hente frem sølvet fra sammenrullede plastikkposer for så rulle det sammen igjen etterpå. ofte ligger sølvtøy i andre deler av huset enn i ordinære kjøkkenskuffer. mer mas enn forlystelse.

om du i tillegg ønsker å vise omgivelsene at du er velholden, eller i det minste kommer fra velholden ætt, så er dette en god måte å få det frem. eierskap av sølvtøy er ofte et resultat av et arveoppgjør eller gaver fra generøse tanter. det er helt legitimt å plassere glasset hvor som helst i huset. sett det der flest mennesker passerer. ingen vil kunne ta deg for å skyte.

norgesglass selges ofte i prisklassen 70-80 kroner. enkelte hevder dette er
som ran å anse, men ting som blir trendy koster gjerne.
mine er selvsagt ikke betalt en krone for.

hvor oppbevarer du ditt sølvtøy?