jeg er tilbake i sadelen. og jeg rir fort.

mange har nok savnet meg all den tid jeg ikke har blogget. men nå er jeg så til de grader tilbake. det er vår. 17.mai nærmer seg med stormskritt. jeg kan snart sette ut alle plantene jeg så varsomt har tatt vare på over vinteren. ikke minst er eurovision, eller grand prix, like om hjørnet. fingrene mine hamrer løs på tastaturet. jeg må faktisk begrense meg litt. måtehold er som tidligere beskrevet en verdi jeg verdsetter høyere enn mye annet. personlige verdibanker er noe jeg har tenkt mye på i det siste. hvem vil jeg være? hva skal jeg bry meg om? hvem skal jeg la ha innvirkning i mitt liv? det er store spørsmål.

et annet spørsmål er hva dere synes om den nye interiørinstalasjonen min? 

ja. det er en klisje. jeg har også kählervasen. denne vasen er selveste symbolet på om du har peiling på interiør eller ikke. for meg er det essensielt å symbolisere nettopp det da. interiørfokuset jeg har kan omtales som mitt mentale levebrød.

så veldig fine blomstre.

jeg legger ved to bilder av akkurat samme blomsterkvast. det er for å være åpen om den kynismen som følger det å være i interiørbransjen. vi bloggere poster bilder av de samme gjenstandene om og om igjen. vi bare plasserer de på forskjellige steder i huset. på den måten fremstår vi som perfekte mennesker. mennesker som for eksempel har masse freshe blomsterbuketter i hus til en hver tid. dere andre sitter igjen med kun en ting etter og ha sett våre bilder. og det er skammen.