tre og en halv meter med orden

jeg er en ordens mann. det tilfredsstiller meg på mang en måte å få ryddet unna gjenstander.  hater å se ting slenge rundt. jeg mener også at alt man drar til hus bør inneha oppbevaringsmuligheter.  det lar seg ikke alltid oppfylle. noen ganger må man ta grep selv. skape den orden man så sårt lengter etter.

jeg har jo laget et omfattende pallemøblement til terassen. det gjorde jeg i fjor. til dette har jeg bortimot 30 kilo med puter. dette er puter som krever sin plass. jeg har frem til denne sommeren oppbevart de i en plastkasse. en kasse som visstnok var laget til dette formålet, men som har sviktet på så mange måter. veggene på kassen har falt fra. en etter en. det har ikke vært få morgener jeg har kommet ut og sett putene mine ligge henslengt utenfor kassen. dette har frustrert meg. og inspirert meg.

etter et søk på internett og nøye vurdering bestemte jeg meg for å lage mine egne putekasser. man er seg selv nærmest. og jeg er så nært meg selv at jeg visste at dette ville bli kasser jeg kunne stole på. jeg har hittil ikke tatt feil. de både står, stenger vann ute og er en fryd for øyet.

her ser dere litt av prosessen

 kjøpte material på eide bygg. dyrere enn obs bygg der jeg normalt handler. men jeg sparte meg for en lengre kjøretur. trevirke, hengsler, hjul, skruer og maling kom på ca 1500 kroner. dyrt tenker du? minner da om at det fort koster 1500 kroner for en kasse av grei kvalitet. jeg lagde to store kasser.

jeg har før nevnt at jeg setter pris på at gjenstanders farger passer til hverandre. på verktøysfronten har jeg gått for gult og svart. til og med skjøteledningsrulleren min matcher. det er så deilig.

gul boremaskin. dewalt. anbefaler alle å bare investere i kvalitet med en gang. du vil ikke angre.

jeg kjøpte ferdiggrunnet materiale. sparte meg for litt tid. og energi.

her ser dere kassene. med innhold.  høvelig. nederst stiftet jeg fast noe vindpapp jeg hadde til overs. kassene er såpass store at man bare kan slenge putene ned uten å bruke unødig tid på stabling. det er det siste jeg vil etter å ha tilbragt en hel dag ute i solen. da vil jeg rydde på kortest mulig tid. gå inn. vente på en ny solskinnsdag. for de dagene kommer alltid. slik tenker jeg. og på den måten bevarer jeg også min mentale helse.

tips: aldri tenk at du bare lar putene ligge ute over natten. slik tenkning vil nesten alltid medføre regn. uansett hvor gode værprognosene er jamføres yr.no. jeg anvender kun yr. liker alt som ligger staten nær.

i dag ble det frokost ute. havregryn. beste sort. banan. solsikkekjerner og rosiner. verre er det ikke. 

frokost med flagg. det er innafor. vil ikke på noen måte anbefale større norske flagg inne i huset. det blir for nasjonalistisk. 

sjekk den fine rosestolen jeg fant på remiks her om dagen. 50 kroner. nesten ikke tegn på at den er brukt. sklir rett inn i min blomstersamling.

her kan et observant øye se at jeg har gått over fra agurkvann til cola zero. kunstige søtningsstoffer skremmer ikke meg. begynner man først å henge seg opp i slikt så er veien kort til fluor-, gluten- og vaksinefrykt. da er det kjørt. nok om det.

jeg ble helt vill da denne blomstret. like før jeg brukte den som profilbilde på facebook.
nedenfor ser dere flere av blomstrene mine. omsorg. passe mengder vann. gjødsel. adekvate sol-/skygge-forhold. det er oppskriften.

ha alltid en kanne vann for hånden. av og til står det på minutter. 

behovet for en time out

dette innlegget skulle egentlig ha vært publisert i 17.mai-helgen. en helg jeg lenge hadde sett frem til. av mange årsaker.

årsaker: 

1) nasjonaldagen. skriver seg selv inn på lista. allerede tirsdagen før hadde jeg brettet serviettene. 

2) lokaloppgjøret mellom finnsnes idrettslag og fk senja. for de lite observante - jeg spiller på finnsnes il.  er nesten kaptein. vil si jeg er ganske god faktisk. har høyden med meg. smidig. som en tiger på lur. 

3) i tillegg visste jeg at svigermor hadde planer om å besøke et av tromsøs skattekamre, - interiørbutikken svermeri. slike besøk resulterer nesten alltid i regelrette skattefunn. noen ganger vanker det produkter på meg. noe det gjorde også denne gangen. 

det helgen endte med var at jeg ble utsatt for et hodetraume. jeg er keeper. la det være sagt. i en slik posisjon er jeg svært utsatt for støt. dette har jeg vært klar over helt siden jeg for første gang snørte på meg fotballbootsene og stilte meg mellom stengene 6 år gammel. siden har jeg stått der. stødig som en påle. denne helga veltet jeg. 

jeg fikk et hofteparti rett i skallen. i tiden etter har jeg vært en skygge av meg selv. jeg har rett og slett måtte tatt en time out. latt hode hvile. bloggingen har måtte komme i andre rekke. litt posting på instagram har jeg klart. men det var nødigst. følg meg på instagram : hanshenrikshus. vi vant kampen forresten. 

av og til er det nødvendig å bare fokusere på seg selv. hvile. se på de små ting. ta seg et lavendelbad. sakte, men sikkert komme til seg selv. bare la det skje. i et naturlig tempo. nå er jeg tilbake til mitt sanne jeg. skjønt, helt den samme kan jeg aldri bli. 

men dere,  nå vil jeg komme tilbake til det jeg egentlig ville vise dere. bildene fra svigermors tur til svermeri. svermeri ligger i skippergata i tromsø sentrum.er en interiørbutikk drevet av en imøtekommende og entusiastisk kvinne. antikk og vintage. det er det som gjelder.  

hva sier dere? fine ting? 

nedenfor - svigermor utenfor butikkens lokaler. i armene holder hun en puff. en puff som senere skulle plasseres i mitt hjem. på grunn av traumet er det først nå jeg har klart å ta inn over meg at den virkelig er min. liker den godt.

puffen har en oppbevaringsboks under seg. stilig og praktisk. det tenker jeg godt om. rot er det verste jeg vet. rot i stua er rot i sinnet. roten til alt vondt. 

puffen kan også brukes som et lite bord. feks et avlastningsbord. her avlaster jeg de lekre urtepottenemine. utformet i den fineste retrostil. kjøpt på perspektivet museum i tromsø. 

fordi jeg er en ydmyk person velger jeg å vise dere en liten skandale som utspant seg i hjemmet i forbindelse med integreringen av puffen. 

jeg vet ikke hva jeg tenkte på da jeg satte disse gjenstandene sammen. det ser ikke ut. hver for seg er gjenstandene fine. sammen = stygt. det ser helt nakent ut. dette bildet ville fått null likes på instagram. ta det til etterretning, kjære følgere. 

 har dere noen gang gått på skikkelige smeller rent interiørmessig? 

del det gjerne i kommentarfeltet. bare slik kan vi utvikle oss. 

veiledning i livsførsel. få et bedre liv.

livscoaching er i vinden som aldri før. lene alexandra eksempelvis, coacher daglig gjennom sosiale media. instagram er plattformen. jeg har ingen instagramkonto selv, men låner samboerens hver morgen slik at jeg får et ordtak eller slogan å gripe fast i når hverdagen potensielt kan begynne å herje med meg. det kan skje fortere enn du aner.  hvis du ikke har de rette verktøyene.

som jeg nevnte sist så har jeg blitt kjempeverdiorientert i løpet av den siste tiden. hva er vel bedre enn å raust veilede dere inn i samme retningen?

i dag skal jeg ta for meg to verdier. 

jeg starter ut med verdien av å ha det rette verktøyet. 

platten foran huset har siden vi flyttet inn hatt behov for en runde med olje. i den anledning måtte jeg først og fremst rengjøre plankene. det er ofte lettere sagt enn gjort. etter å ha produsert mengder med pallemøbler forrige vår så platten ikke ut i måneskinn. det var malingsflekker tettere enn mine kognitive evner maktet å ta inn over seg.

løsningen? pussemaskin. trådløs som sådan. kjøpte ny her om dagen. flekkene forsvant en etter en. det gjorde godt. anbefales.

terasseoljerulle. to funksjoner - rulle og nal. veksler mellom funksjonene ved dytte en pendel opp eller ned. 199 kr på obs bygg (ikke inkludert langt skaft). hvem ligger på knær og oljer inn en terasse i 2015?

verdi nr 2. estetikk. 

en skal ikke undervurdere de estetiske faktorene i hverdagen. mangt et tungt sinn har fått seg en opptur av å se på noe vakkert. noen ganger må jeg rett og slett bare stå i speilet. smile til meg selv og tenke: du er ikke så verst du, hans. 

andre ganger er ikke et pretty face nok. da er det bare et pent oppdekket bord som gjør nytten. her er lunjsbordet jeg valgte å omgi meg med i dag. 

nydelige kopper fra house of rym. anbefaler å sjekke nettbutikken "woroom" hvis du vil ha slike. 

brød fra bakeriene steike godt/kaffebønna. er så usikker på hvordan den der sammenslåingen egentlig ga seg utslag i navn. brie og salami. tomat. litt syltetøy til dessert. ellers ikke mer pålegg. måtehold vet dere. 

utsikt over kaldfjorden.

hvor vil du gå? ta et oppgjør med seg selv i dag. først som sist. senere enn aldri. bare husk hvem som motiverte deg. det var meg, det. 

ha en fin lørdag, kjære følgere! 

jeg er tilbake i sadelen. og jeg rir fort.

mange har nok savnet meg all den tid jeg ikke har blogget. men nå er jeg så til de grader tilbake. det er vår. 17.mai nærmer seg med stormskritt. jeg kan snart sette ut alle plantene jeg så varsomt har tatt vare på over vinteren. ikke minst er eurovision, eller grand prix, like om hjørnet. fingrene mine hamrer løs på tastaturet. jeg må faktisk begrense meg litt. måtehold er som tidligere beskrevet en verdi jeg verdsetter høyere enn mye annet. personlige verdibanker er noe jeg har tenkt mye på i det siste. hvem vil jeg være? hva skal jeg bry meg om? hvem skal jeg la ha innvirkning i mitt liv? det er store spørsmål.

et annet spørsmål er hva dere synes om den nye interiørinstalasjonen min? 

ja. det er en klisje. jeg har også kählervasen. denne vasen er selveste symbolet på om du har peiling på interiør eller ikke. for meg er det essensielt å symbolisere nettopp det da. interiørfokuset jeg har kan omtales som mitt mentale levebrød.

så veldig fine blomstre.

jeg legger ved to bilder av akkurat samme blomsterkvast. det er for å være åpen om den kynismen som følger det å være i interiørbransjen. vi bloggere poster bilder av de samme gjenstandene om og om igjen. vi bare plasserer de på forskjellige steder i huset. på den måten fremstår vi som perfekte mennesker. mennesker som for eksempel har masse freshe blomsterbuketter i hus til en hver tid. dere andre sitter igjen med kun en ting etter og ha sett våre bilder. og det er skammen.