jeg er tilbake i sadelen. og jeg rir fort.

mange har nok savnet meg all den tid jeg ikke har blogget. men nå er jeg så til de grader tilbake. det er vår. 17.mai nærmer seg med stormskritt. jeg kan snart sette ut alle plantene jeg så varsomt har tatt vare på over vinteren. ikke minst er eurovision, eller grand prix, like om hjørnet. fingrene mine hamrer løs på tastaturet. jeg må faktisk begrense meg litt. måtehold er som tidligere beskrevet en verdi jeg verdsetter høyere enn mye annet. personlige verdibanker er noe jeg har tenkt mye på i det siste. hvem vil jeg være? hva skal jeg bry meg om? hvem skal jeg la ha innvirkning i mitt liv? det er store spørsmål.

et annet spørsmål er hva dere synes om den nye interiørinstalasjonen min? 

ja. det er en klisje. jeg har også kählervasen. denne vasen er selveste symbolet på om du har peiling på interiør eller ikke. for meg er det essensielt å symbolisere nettopp det da. interiørfokuset jeg har kan omtales som mitt mentale levebrød.

så veldig fine blomstre.

jeg legger ved to bilder av akkurat samme blomsterkvast. det er for å være åpen om den kynismen som følger det å være i interiørbransjen. vi bloggere poster bilder av de samme gjenstandene om og om igjen. vi bare plasserer de på forskjellige steder i huset. på den måten fremstår vi som perfekte mennesker. mennesker som for eksempel har masse freshe blomsterbuketter i hus til en hver tid. dere andre sitter igjen med kun en ting etter og ha sett våre bilder. og det er skammen. 

let there be light

 før jeg la meg i går bestemte jeg meg for at tirsdagens fokus skulle være rettet mot husets belysning. jeg synes det var rart at jeg så svakt, så svakt hørte ole edvards versjon av "honky tonk women" da jeg pusset tennene og var i ferd med å bli klar for dagen. det var før jeg innså det faktum at 4 av 5 lyskilder (forutenom integrerte spotter og taklamper) er av typen trompet. 

ole edvard antonsen er en norsk, svært anerkjent trompetist med en rekke utgivelser bak seg. hør gjerne sangen her mens dere leser dette innlegget. 

når sant skal sies så satte "honky tonk women" en god stemning for resten av dagen. jeg fikk god rytme i kroppen og overhalingen av lampene gikk nesten som en lek. det som ødela mye av dagen var at det ble så utrolig mye rot i stuen der jeg har jobbet hardt for å sette påskestemningen (se innlegg "jeg gleder meg sånn til påske" og dere skjønner hvor fint det en gang så ut). 

 alle de små ledningsstubbene spratt utover gulvet og jeg måtte ta frem støvsugeren selv om dette strengt tatt er anjas jobb. vi har en klar arbeidsfordeling i hjemmet. kan anbefales om dere ikke er opptatt av at alt skal være så likestilt absolutt hele tiden. 

her er altså lampene: 

tipper lampen er fra 70-tallet en gang.
fikk den hos min bestemor.

dagens første, men ikke siste trompet.
liten sak far 60-tallet. hvit skjerm.

trompetlampe fra 60-tallet.
hvit og oransje skjermer. funnet av min svigermor
 på remiks gjenbruksstasjon. 

nok en trompet fra 60-tallet. fått av
familien. takker så mye. 

minitrompet, nattbordslampe.
rød og grønn.
skikkelig søt