mediamannen.

herregud hele byen har vel fått med seg at jeg har vært i avisen. igjen. de som har fulgt meg en stund vet at dette er en påkjenning for en ydmyk, tilbaketrukket mann som meg.

les artikkelen her    

følg meg på instagram: hanshenrikshus  

lik facebooksiden min: blogg:hans henriks hus  

etter et halvt døgn har jeg fått denne rundens presseomtale litt på avstand. det å få ting på avstand er et prinsipp innenfor mindfulnesstradisjonen. jeg har rett og slett måtte fokusere på noe annet. jeg valgte å telle synlige spikerslag i huset. det er få. så det tok tid å lete. nok om det. det som slo meg etter å ha dypdykket i meg selv er at jeg har svært så mange dømmende tanker. om meg selv. om bloggen.

i intervjuet med journalisten snakket jeg meg rett ned i støvlene. jeg hevdet jeg ikke var handy. jeg tilla min samboer altfor mye av æren for bloggen. jeg valgte til og med å legge meg på linjen der jeg tok en ironisk distanse til hele bloggen. det er ikke greit, hans henrik, måtte jeg si til meg selv etterpå.

"det er en ironisk vri over hele bloggen.jeg skriver ikke som de tradisjonelle bloggerne og har ingen spesielle mål med bloggen"

janteloven. antiselvskrytånden. djevelen på skulderen. alle disse må ha tatt bo i meg. og det uten at jeg har vært bevisst det. hver gang lene hansen har vært ute i media og jabbet om janteloven har jeg jo hardnakket hevdet at denne er iallefall ikke jeg råket ut for. men så feil kan man ta.

i dag, etter å ha jobbet intens med selvutvikling, selvcoaching og høytlesning av diverse sitater, kan jeg stolt si :

jeg er en en blogger.
jeg duger. jeg er ganske handy. nå for tiden skjærer jeg faktisk et hull i ytterveggen. det er ikke så lett.
jeg elsker interiør. jeg trenger ikke skjule meg bak selvironi.

thomas moen, bloggekspert og merkevaresjef i fanbooster, forteller avisen itromso at det ikke er uvanlig at menn blogger om interiør. det er vanligere enn man tror. han kommer på fire personer som gjør dette.

nedefor ser der et utklipp fra forrige runde i ringen med pressen. innlegget i sin helhet kan du lese her:

gud. det er så godt å komme ut av vonde mønstre. det er fredag nå. anbefaler alle å ta seg i nakken. bake en kake. skuffekake er godt nok. det trenger ikke alltid være krem og masse kjas og fjas. si noe fint til deg selv.

avrunder med noen biter fra bloggarkivet. har tross alt holdt på et år nå.

behovet for en time out

dette innlegget skulle egentlig ha vært publisert i 17.mai-helgen. en helg jeg lenge hadde sett frem til. av mange årsaker.

årsaker: 

1) nasjonaldagen. skriver seg selv inn på lista. allerede tirsdagen før hadde jeg brettet serviettene. 

2) lokaloppgjøret mellom finnsnes idrettslag og fk senja. for de lite observante - jeg spiller på finnsnes il.  er nesten kaptein. vil si jeg er ganske god faktisk. har høyden med meg. smidig. som en tiger på lur. 

3) i tillegg visste jeg at svigermor hadde planer om å besøke et av tromsøs skattekamre, - interiørbutikken svermeri. slike besøk resulterer nesten alltid i regelrette skattefunn. noen ganger vanker det produkter på meg. noe det gjorde også denne gangen. 

det helgen endte med var at jeg ble utsatt for et hodetraume. jeg er keeper. la det være sagt. i en slik posisjon er jeg svært utsatt for støt. dette har jeg vært klar over helt siden jeg for første gang snørte på meg fotballbootsene og stilte meg mellom stengene 6 år gammel. siden har jeg stått der. stødig som en påle. denne helga veltet jeg. 

jeg fikk et hofteparti rett i skallen. i tiden etter har jeg vært en skygge av meg selv. jeg har rett og slett måtte tatt en time out. latt hode hvile. bloggingen har måtte komme i andre rekke. litt posting på instagram har jeg klart. men det var nødigst. følg meg på instagram : hanshenrikshus. vi vant kampen forresten. 

av og til er det nødvendig å bare fokusere på seg selv. hvile. se på de små ting. ta seg et lavendelbad. sakte, men sikkert komme til seg selv. bare la det skje. i et naturlig tempo. nå er jeg tilbake til mitt sanne jeg. skjønt, helt den samme kan jeg aldri bli. 

men dere,  nå vil jeg komme tilbake til det jeg egentlig ville vise dere. bildene fra svigermors tur til svermeri. svermeri ligger i skippergata i tromsø sentrum.er en interiørbutikk drevet av en imøtekommende og entusiastisk kvinne. antikk og vintage. det er det som gjelder.  

hva sier dere? fine ting? 

nedenfor - svigermor utenfor butikkens lokaler. i armene holder hun en puff. en puff som senere skulle plasseres i mitt hjem. på grunn av traumet er det først nå jeg har klart å ta inn over meg at den virkelig er min. liker den godt.

puffen har en oppbevaringsboks under seg. stilig og praktisk. det tenker jeg godt om. rot er det verste jeg vet. rot i stua er rot i sinnet. roten til alt vondt. 

puffen kan også brukes som et lite bord. feks et avlastningsbord. her avlaster jeg de lekre urtepottenemine. utformet i den fineste retrostil. kjøpt på perspektivet museum i tromsø. 

fordi jeg er en ydmyk person velger jeg å vise dere en liten skandale som utspant seg i hjemmet i forbindelse med integreringen av puffen. 

jeg vet ikke hva jeg tenkte på da jeg satte disse gjenstandene sammen. det ser ikke ut. hver for seg er gjenstandene fine. sammen = stygt. det ser helt nakent ut. dette bildet ville fått null likes på instagram. ta det til etterretning, kjære følgere. 

 har dere noen gang gått på skikkelige smeller rent interiørmessig? 

del det gjerne i kommentarfeltet. bare slik kan vi utvikle oss. 

der det er husrom er det mulig å bo

det er ikke til å legge under en stol at huset jeg drifter er i største laget for meg og min samboer. vi er ikke de minste menneskene på denne jord, men også for oss går det grenser for hvor mye plass vi egentlig trenger. så vi har bestemt oss for å leie ut en del av vårt boareal. edelt av oss?  ja. det kan man kanskje si. men for en måteholden mann som meg vil jeg si det er helt på sin retteste plass.

derfor bruker jeg all min tid på å innrede en fresh hybelleilighet. husskallet er jo så og si helt nybygd. badet også. nå setter jeg inn et trendy kjøkken.

dette rotet skaper frustrasjon hos meg.
men en kommer ikke unna mengder med
papp når en har valgt å innrede en hybel.
blir tur til fyllinga til uka. 

lei og frustrert når jeg ser haugene med søppel.
men så spiser jeg litt.
og da går det som regel bra. 

jeg vil påstå at dette blir en hybel for det moderne menneske. vi vet alle at det moderne mennesket er ute og kjører. det jager i hvileløse ringer. uroen rir det. vet ikke å sette pris på de nære ting. herregud. der var tanken allerede spunnet direkte til sangen "de nære ting".

dette er en sang som på en god måte egentlig annonserer etter min leietaker.  jeg tillater meg å referere sangen i sin helhet. og supplerer med egne kommentarer.

de nære ting

ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,det er som du aldri en time har fred,du lengter bestandig et annet sted.ja, du bør lengte til kaldfjorden. der får du timevis med fred om det er det du ønsker.det tar 20 minutter med bil til byen. plenty av busser går. også på natten. det er akkurat så kort at du lett kommer deg avgårde. men også akkurat så langt at du kan velge å bli hjemme. ingen kan beskylde deg for å være lat. du bor tross alt på landet. 

du syns dine dager er usle og grå,hva er det du søker, hva venter du på?når aldri du unner deg rast eller ro,kan ingen ting vokse og intet gro.det du søker er en hybelleilighet. den blir å være delvis møblert. og da lover jeg deg at grå ikke vil være gjennomgangsfargen. jeg blir å legge meg på en stil som stimulerer til personlig vekst. altså tar jeg bevisste valg hva farger angår.huset ligger ved havet. det er ingen plen du kan plante blomster i. men hvis du vil så kan du få en blomsterpotte. du kan plante et eller annet. ha den ute på den solrike terassen. terassen kan også du benytte deg av om du vil.i går spiste jeg lunsj der ute. skikkelig varmt. godt med mat når man arbeider så hardt som meg. 

   

gå inn i din stue, hvor liten den er,så rommer den noe ditt hjerte har kjær.på ropet i skogen skal ingen få svar,finn veien tilbake til det du har.det er en hybelleilighet.stuen kan i første omgang tenkes å være liten. om man noen gang kan si at en hybel innebærer en stue.la oss ikke dvele med begreper. denne hybelen er 22 kvm til sammen. oppholdsrommet oppleves luftig. lyst. og relativt stort.rommet blir å romme deg.og du bør ligge ditt hjerte kjær. ja. det unner jeg faktisk alle. egenkjærlighet er viktig. det skriver jeg mer om en annen gang. det med å rope går jeg sterkt ut i fra at du ikke bedriver så mye av. jeg har satt inn en lydisolert dør,det er ikke det, men jeg makter rett og slett ikke rop og støy. huset ligger i naturskjønne omgivelser så ta turen ut og rop om behovet skulle bli prekært. 

den lykken du søker bak blående fjell,kan hende du alltid har eiet den selv.du skal ikke jage i hvileløs ring,men lær deg å elske de nære ting.du har faktisk ikke eiet den lykken selv. det skjønner du først når du har søkt deg til min hybel og har kvaløyas mektige fjell rundt deg. det er godt med skogsstier,gangveier og fjellknauser rett utfor døren. du kan jage hvileløst rundt så mye du vil. men også her vil jeg oppfordre deg til å være bevisst. treningsavhengighet er et økende problem. begynner du med diverse dietter i tillegg så er det kjørt for deg. heldigvis har eide handel, som er vårt delikate nærbutikk, et rikt og allsidig næringsutvalg. det tar 7 min å gå dit om du er middels rask på foten. 

etter dette, hvem vil vel ikke bo i hans henriks hus? 

veiledning i livsførsel. få et bedre liv.

livscoaching er i vinden som aldri før. lene alexandra eksempelvis, coacher daglig gjennom sosiale media. instagram er plattformen. jeg har ingen instagramkonto selv, men låner samboerens hver morgen slik at jeg får et ordtak eller slogan å gripe fast i når hverdagen potensielt kan begynne å herje med meg. det kan skje fortere enn du aner.  hvis du ikke har de rette verktøyene.

som jeg nevnte sist så har jeg blitt kjempeverdiorientert i løpet av den siste tiden. hva er vel bedre enn å raust veilede dere inn i samme retningen?

i dag skal jeg ta for meg to verdier. 

jeg starter ut med verdien av å ha det rette verktøyet. 

platten foran huset har siden vi flyttet inn hatt behov for en runde med olje. i den anledning måtte jeg først og fremst rengjøre plankene. det er ofte lettere sagt enn gjort. etter å ha produsert mengder med pallemøbler forrige vår så platten ikke ut i måneskinn. det var malingsflekker tettere enn mine kognitive evner maktet å ta inn over seg.

løsningen? pussemaskin. trådløs som sådan. kjøpte ny her om dagen. flekkene forsvant en etter en. det gjorde godt. anbefales.

terasseoljerulle. to funksjoner - rulle og nal. veksler mellom funksjonene ved dytte en pendel opp eller ned. 199 kr på obs bygg (ikke inkludert langt skaft). hvem ligger på knær og oljer inn en terasse i 2015?

verdi nr 2. estetikk. 

en skal ikke undervurdere de estetiske faktorene i hverdagen. mangt et tungt sinn har fått seg en opptur av å se på noe vakkert. noen ganger må jeg rett og slett bare stå i speilet. smile til meg selv og tenke: du er ikke så verst du, hans. 

andre ganger er ikke et pretty face nok. da er det bare et pent oppdekket bord som gjør nytten. her er lunjsbordet jeg valgte å omgi meg med i dag. 

nydelige kopper fra house of rym. anbefaler å sjekke nettbutikken "woroom" hvis du vil ha slike. 

brød fra bakeriene steike godt/kaffebønna. er så usikker på hvordan den der sammenslåingen egentlig ga seg utslag i navn. brie og salami. tomat. litt syltetøy til dessert. ellers ikke mer pålegg. måtehold vet dere. 

utsikt over kaldfjorden.

hvor vil du gå? ta et oppgjør med seg selv i dag. først som sist. senere enn aldri. bare husk hvem som motiverte deg. det var meg, det. 

ha en fin lørdag, kjære følgere!