diy: flink pike

alle vil strekke til. også jeg. jeg vil skape det perfekte hjem og når sant skal sies så synes jeg at jeg er på god vei. men det er en ting som skaper disharmoni i meg. alle driver og snakker om flink pike-syndromet og nå begynner jeg å lure om jeg lider av dette.

per fuggeli, den kloke rakkeren, lanserte ordet nokpunkt i 2008

"Der andre skrev om g-punktet, slo han et slag for nokpunktet i boka «nokpunktet. Essays om helse og verdighet». Her stiller han en samfunnsdiagnose det er lett å kjenne seg igjen i: «en uoppnåelig jakt på den perfekte kroppen, jobben, kjæresten, ferien, null fettceller, synd eller latskap. Målet er et liv fylt med lykke, glede, utfordringer og spenning og ingen nederlag, tap, sorg eller tomhet.». Motgiften til alt dette mener han altså er nokheten – som er en mentalitet preget av takknemlighet, glede, måtehold, og at nok er godt nok" (kvinner og klær.no).

det nevnes jo for så vidt ikke noe om jag etter det perfekte hjem, men dere skjønner hvor jeg vil. det jeg imidlertid ikke skjønner er hvordan jeg noen gang skal kunne stoppe og bare godta at huset er godt nok. det dukker hele tiden opp nye ideer. noen ganger våkner jeg midt på natten av at jeg kommer på en ny løsning for møbleringen av feks lillestuen. dette skjer ofte kl 05. det sies at det er dette tidspunktet flest mennesker dør. er det rart jeg er frynsete? 

jaja, men her ser dere iallefall det nyeste i hjemmet. en kommode-benkløsning jeg har satt i gangen til gejstetoalettet. benken skal ikke stå slik. det er bare for å samlet vise dere alt jeg har laget.

utgangspunktet var tre med lakk.  det måtte pusses ned med maskin. ved tungt pussearbeid skal en bruke p40-60. dette gikk jeg fri for, måtte ty til p120. dette gjorde jobben ekstra slitsom og jeg måtte delegere jobben til anja. delegering av arbeidsoppgaver kan faktisk forhindre flink pike-syndromet å blomstre totalt ut. anja er i tillegg alltid i godt humør, ordet nei høres knappast fra det holdet. 

se denne linken for mer informasjon om pussepapirkategorier

malingen er handlet inn på fargerike. det er som tidligere nevnt favorittbutikken min når det kommer til maling. fargen heter "lofoten" og er årets trendfarge. valget av den fargen gjør meg sånn sett ikke unik. 

knottene kjøpte jeg på kremmerhuset. kostet 29 kroner pr stk. sammenlignet prisene på åhlens og jula var dette et skup. 

av og til er livet uforutsigbart

i dag har jeg hatt som hovedoppgave å lage et dørskilt til gjestebadet vårt. ideen til skiltet springer ut av min ekstraordinære kreative evne, og består av små trebokstaver som jeg har malt med en tusj. tusjen er genial etter min mening. dekker alle slags overflater og er anvendelig å påføre. måtte dog dekke flaten opptil to og tre ganger for å få det jevnt. 

har dere noen gang en opplevelse av at livet er uforutsigbart og kaster dere vegg i mellom, at livet liksom leker med en? i denne kreative prosessen har jeg gjort alt etter forskriftene:

1. ta stilling til hvordan dørskilt du vil lage (utforming,materiale,farger)
2. google hvor du kan finne dette
3. skriv en liste før du drar på butikken. det er rart hvor raskt en glemmer. 
4. handle inn
5. gjennomfør hovedoppgave
6. nyt og belønn deg selv for at du har brukt din kreative urkraft

alt på bildet er kjøpt på panduro foruten om teipen.
den er fra obs bygg, er dobbelsidig og bør finnes i et hvert hjem.

jeg ville mildt sagt belønne meg selv med et nakkeskudd. måtte rett og slett bare puste dypt, forlate skiltet og bake brød. ingenting er bedre enn å la sin frustrasjon gå utover en deig. jeg antar at mangt et brød er resultat av en mann på randen. 

hva gjør dere for å få utløp for frustrasjon? 

ny brødmaskin i bakgrunnen. men idag
var det håndkraft som gjaldt

brødene er selvsagt basert på grove produkter og
 er av den grunn noe flate. 

etter å ha spist en brødskive og drukket et glass melk føltes skuffelsen noe mindre. hvor lenge kan en bære nag til seg selv? en vet jo at uforutsette ting vil skje igjen og at det er en del av livet. jeg tilga meg selv og rettet fokus mot noe mer lystbetont. se på dette!

dette er krakken jeg har pusset på i helgen. treoljen jeg opprinnelig ønsket å bruke ble ikke fin nok for meg så jeg valgte å male den helt hvit. jeg er strålende fornøyd. de to skålene fikk vi i innflyttingsgave av en god venninne av anja. jeg hadde sansen for henne fra før av, men dette tok kaka. skålene er av merket mugtail, er norsk design og trendy.

matte fra åhléns, 299,- gitt

aksept og respekt - ingen kan være perfekt hele tiden

i kveld er jeg litt tankefull. jeg ser at jeg allerede har fått en negativ ladet tilbakemelding i kommentarfeltet. en leser har skrevet at han forventet et innlegg om pynteputer fordi jeg hadde nevnt at jeg og anja skulle se etter dette her om dagen. i og med at vi ikke fant noen puter så ble det heller ingen innlegg om dette. 

 jeg vet jo at bloggere må tåle litt av hvert, men jeg var virkelig ikke forberedt på følelsen denne tilbakemeldingen ga,- derfor ønsker jeg å belyse dette temaet litt nærmere.

ok, så skuffet jeg. men hei, jeg er bare et menneske. jeg ønsker aksept og respekt for at jeg ikke fant pynteputer og dermed ikke levde opp til forventningene jeg selv hadde skapt. det trenger ikke hagle med krass kritikk av den grunn. kommentaren var for såvidt saklig, men jeg finner meg likevel ikke i piss. 

det er lett å ville "ta" de som fremstår perfekte. mange tror kanskje at interiørbloggere lever liv der huset alltid er ryddig, der det alltid står en blomsterbukett på bordet og gulvene er flekkfrie. kanskje er jeg med på å etablere slike sannheter, men selv jeg har utfordringer på hjemmebane. som sagt - ingen kan være perfekt hele tiden. tenk litt på det, dere!

rotete entre. skittent gulv. slik er det.

har ikke ord i grunn

en rema1000-pose får rett og slett bare være en 

brødboks akkurat nå

nei, jeg har ikke fått ryddet bøkene i 

et system som gjør at øynene ikke svir

så mangler det litt mer farge for at 

dette badet fremstår mer attraktivt. 

so what ? skal jeg dømmes som person av den grunn?