living on the edge

mye kan sies om mat. mye kan sies om vegger. iallefall inkluderes begge på et kjøkken.

jeg har nettopp fått flislagt og hylledekorert en kjøkkenvegg. utgangspunket var en slett hvit vegg uten overskap eller noe. rett og slett kvalmende.

jeg holdt ut med denne veggen i to måneder før jeg fikk hjelp av en kyndig mann, heretter omtalt som stian, til å flislegge veggen. jeg gikk for deldekket vegg. fra gulv til tak. spenstig valg sa mange. ja, det kan være sa jeg. og anja. hun er også en del av husholdningen og dette prosjektet. 

flisene jeg valgte er hvite og matte. 10x20 centimeter. 

her ser dere vennen min som hjalp meg. dere ser han er en feinschmecker. berører flisene med den saligste ro og eleganse. det er viktig å starte rett ut ellers får du et problem når du møter veggen. dette tok han hensyn til. 

det er mye gris i en slik prosess. jeg brukte vaskekluten hyppig under hele forløpet. kall meg gjerne hysterisk.

jeg var litt opptatt av at stian skulle skåne ryggen sin i dette arbeidet. jeg var rett og slett usikker på om jeg kunne bli stilt til veggs om den røk. jeg mente blant annet at han burde stille beina sine nærmere selve arbeidsområdet.

utover i prosessen kom det flere venner til. det er gjennom god norsk dugnadsånd store ting kan skje. hvor hadde norge vært etter krigen om det ikke var for at folk tok seg på tak og sammen bygde opp landet? her er det tom-are som er symbolet på god sosialdemokratisk holdning.

her fuges siste del av prosjektet. jeg gikk for mørk fugemasse. særdeles fornøyd med akkurat det valget.

svigermor inne på befaring. et bilde sier mer enn tusen ord. hun er målløs over mitt prosjekt.

den endelige løsning. hyllene har jeg satt opp selv. kjøpte heltre benkeplater på byggmakker for en billig penge. fikk dekappet og frest opp av en snekker. kjøpte festeordning selv. ved å gjøre dette sparte jeg muligens ca 10 000 kroner. ved hjelp av min laservater så fikk jeg det helt rett. anbefaler å smøre inn festeanorndingen med vaselin for lettere få hyllene på veggen.

jeg var forrsten innom the edge i helgen. tromsøs nye hotell. stordalens satsning i nord. jeg bare bemerker at mitt stilvalg for kjøkkenet ikke var ulikt stordalens utforming av hotellets restaurant. hva sier dette meg? jo, at jeg er veldig trendy. og helt uten å ha lest interiørblader, blogger eller instagram. jeg bare har det. 

ingen synlige fester. mitt mål. 

er så henrykt over meg selv og disse koppene. resultatet ble akkurat slik jeg så for meg i mitt hode før begynte prosjektet.

det ble en bit til overs etter at snekkeren hadde kappet og frest hyllene. denne biten bruker jeg nå som fjøl. ei slik fjøl koster fort 600 kroner. det handler om å være litt smart i prosessen. ikke bare holde fokus på hovedprosjektet. 

 
heltre bør oljes. jeg fikk en pose violet road-kaffe i anlending 17. mai. violet road er et nord-norsk band som gjør stor suksess for tiden. de gjør også suksess som dekor på min kjøkkenbenk.

dette skiltet har anja laget. hun er såpass fornøyd med det at jeg rett og slett bare må ha det med på bloggen for å bevare husfreden. jeg er jo for så vidt enig med tekstens innhold. jeg er muligens noe mer sulten enn gjennomsnittet. jeg er jo enig at kyssing hører med i både etablering og vedlikehold av forhold. et fint liv er det vel neppe noen som ikke ønsker.  jeg vil bare ha det presisert hvem som har dratt dette i hus. 

skiltet er et resultat av adresseendring gjennom posten.no. vi begge måtte endre adresse, vi trengte ikke to nye postkasseskilt. men det var gratis å lage. da utnyttet vi det. eller anja da. 

man høster som man sår

denne uken var anja hos frisøren. jeg er alltid spent på slike dager. er det samme damen som kommer hjem igjen? blir hverdagen det samme?

anja hadde valgt en frisørsalong i sentrum av tromsø. høst er navnet. tilbyr visstnok hårprodukter som er snille mot både eieren av håret og miljøet. heier på slikt.

det jeg personlig likte med salongen var interiøret. gjennomført på alle mulige måter. fargevalg, møbler og bevertning av en annen klasse. mens anja nøt en kopp kaffe fra en meget lekker kopp tok jeg meg den frihet å ta et par bilder.

oransje kopp med gull på. kaffe servert med kjeks og
eplebiter med kanel på. 

bestill deg time her

anja ble veldig fin på håret. fikk det akkurat slik hun ba om. hår er identitet. anja er den samme. det er fint.

intet i dette innlegget er sponset, hvor enn trasig det er. 

diy: flink pike

alle vil strekke til. også jeg. jeg vil skape det perfekte hjem og når sant skal sies så synes jeg at jeg er på god vei. men det er en ting som skaper disharmoni i meg. alle driver og snakker om flink pike-syndromet og nå begynner jeg å lure om jeg lider av dette.

per fuggeli, den kloke rakkeren, lanserte ordet nokpunkt i 2008

"Der andre skrev om g-punktet, slo han et slag for nokpunktet i boka «nokpunktet. Essays om helse og verdighet». Her stiller han en samfunnsdiagnose det er lett å kjenne seg igjen i: «en uoppnåelig jakt på den perfekte kroppen, jobben, kjæresten, ferien, null fettceller, synd eller latskap. Målet er et liv fylt med lykke, glede, utfordringer og spenning og ingen nederlag, tap, sorg eller tomhet.». Motgiften til alt dette mener han altså er nokheten – som er en mentalitet preget av takknemlighet, glede, måtehold, og at nok er godt nok" (kvinner og klær.no).

det nevnes jo for så vidt ikke noe om jag etter det perfekte hjem, men dere skjønner hvor jeg vil. det jeg imidlertid ikke skjønner er hvordan jeg noen gang skal kunne stoppe og bare godta at huset er godt nok. det dukker hele tiden opp nye ideer. noen ganger våkner jeg midt på natten av at jeg kommer på en ny løsning for møbleringen av feks lillestuen. dette skjer ofte kl 05. det sies at det er dette tidspunktet flest mennesker dør. er det rart jeg er frynsete? 

jaja, men her ser dere iallefall det nyeste i hjemmet. en kommode-benkløsning jeg har satt i gangen til gejstetoalettet. benken skal ikke stå slik. det er bare for å samlet vise dere alt jeg har laget.

utgangspunktet var tre med lakk.  det måtte pusses ned med maskin. ved tungt pussearbeid skal en bruke p40-60. dette gikk jeg fri for, måtte ty til p120. dette gjorde jobben ekstra slitsom og jeg måtte delegere jobben til anja. delegering av arbeidsoppgaver kan faktisk forhindre flink pike-syndromet å blomstre totalt ut. anja er i tillegg alltid i godt humør, ordet nei høres knappast fra det holdet. 

se denne linken for mer informasjon om pussepapirkategorier

malingen er handlet inn på fargerike. det er som tidligere nevnt favorittbutikken min når det kommer til maling. fargen heter "lofoten" og er årets trendfarge. valget av den fargen gjør meg sånn sett ikke unik. 

knottene kjøpte jeg på kremmerhuset. kostet 29 kroner pr stk. sammenlignet prisene på åhlens og jula var dette et skup. 

måtehold

i dag koser jeg meg nesten gløgg i hjel hjemme. jeg har lester på. det å holde seg varm på beina er en forutsetning for trivsel. 

jeg har brukt morgenen på å henge opp bildet jeg fikk låne. så sykt fornøyd. det er alltid utfordrende å få bilder til å henge rett. jeg bruker vater. anbefales. 

bill uminati

mens jeg boret inn relativt tykke skruer i veggen begynte jeg å tenke på hvordan samfunnet har blitt. mye vil ha mer, mer vil ha mindre og handelstanden vet å sko seg på dette. jeg blir regelrett sjokkert når jeg vandrer rundt i butikker og ser prisene de tillater seg å ta. det enorme jaget etter det perfekte, trendye hjem har nok tatt rotta på noen personøkonomier, tenker jeg.  jeg personlig har hippe møbler til å dekke 161 kvadratmeter, men har ikke betalt ordinær pris for mer enn kanskje 35 kvm. det er fordi jeg ikke er sen med å spa opp gryn på gjenbruksbutikker, eller be om det hvis noen skal kvitte seg med møbler. det være seg i arveoppgjør, ryddesjauer eller generelt. man får lite i livet om en ikke spør. 

hvor mye penger har dere brukt på møbler? 

nedenfor ser dere en veldig trendy treeske fra krigens dager. den har inneholdt dynamitt og skaper spenning i hjemmet. den stammer fra min gammelsvigeronkel i malangen. dere ser også en veldig trendy lampe. anja falt for handelstandens knep for noen år siden. lampa er fra muuto, er egentlig bare en ledning og en pære. koster 500 kroner. kvalmt,men litt stilig. 

lite geiteskinn fra bestemors geit. jeg minnes at
geita smakte godt.
vinn-vinn

i ettermiddag skal jeg bruke tiden nede i sommerstuen vår. denne stuen skal bestå av gamle møbler ispedd moderne, urbane elementer. jeg skal selvfølgelig kjøpe disse på salg. minst. min mors gamle bærbare platespiller lager god stemnning. i feel like dancing!

gammel margarineske fra
naustet i malangen

jeg er tilbake

beklager at jeg ikke har blogget på en stund. vet mange har lurt på om jeg har lagt opp. iallefall kom det en kommentar om det.

livet består av mange valg. det er et alternativ for det meste. en kan aldri vite sikkert om det man går for er det rette og ender opp med stakkarslige sprang mellom ytterligheter. dette rir mitt sinn. enkelte dager som mareritt. hva med en passelig dose, spør kari bremnes. godt spørsmål.

de siste dagene har vært en real utfordring for meg. mange stunder med dagdrømming om hvordan jeg vil ha det og mangt et ærend for å oppfylle disse drømmene har tatt på. eksempelvis har jeg blant annet brukt en time av mitt liv på å velge ut hvilke skruer jeg kan henge opp bilder med, en hel dag av mitt liv på å finne et speil og dager på å finne en god nok brødboks. i tillegg leter jeg stadig vekk etter ting jeg ikke vet jeg vil ha. håper bare at følelsen "denne må jeg bare ha" skal dukke opp mens jeg vandrer. ikke visste jeg at disse dagene som gikk var selve livet før jeg i går satt hjemme, utmattet uten speil og brødboks og ikke visste hvor uken var blitt av. (skruene fant jeg imidlertid. kjøpte de på jula på k1. helt ok butikk, men har vestenlige mangler. anbefaler heller clas olson).

hadde håpet å finne noe på
bryggejentene.

jula k1. 

det er så mange skruer jeg ikke
 aner hva er til

habitat, tromsø sentrum.

det er jo fint, det er ikke det.

noe måtte skje. på middag hos svigermor fikk jeg gode råd fra menn som vet hva de snakker om. min svigerbror var i tillegg så elskverdig at han lånte meg et av sine nyinnkjøpte kunstverker. dette skal jeg vise dere i morgen.

de fikk meg til å fokusere på målet mitt. jeg skal faktisk etablere et helt unikt hjem og da tar jeg ikke i kreti og pleti i hus. dette er en fulltidsjobb. da får det så være at jeg må gå noen runder med handelstanden. jeg må være tro mot den stilen jeg har gått for. ikke kave mellom for eksempel bohemsk og industrielt.

så i kveld er jeg i gang igjen. tilbake for fullt. maler en hylle. den kommer til å bli helt hvit. det er en del kvister i den og det tar tid å kamuflere.

aksept og respekt - ingen kan være perfekt hele tiden

i kveld er jeg litt tankefull. jeg ser at jeg allerede har fått en negativ ladet tilbakemelding i kommentarfeltet. en leser har skrevet at han forventet et innlegg om pynteputer fordi jeg hadde nevnt at jeg og anja skulle se etter dette her om dagen. i og med at vi ikke fant noen puter så ble det heller ingen innlegg om dette. 

 jeg vet jo at bloggere må tåle litt av hvert, men jeg var virkelig ikke forberedt på følelsen denne tilbakemeldingen ga,- derfor ønsker jeg å belyse dette temaet litt nærmere.

ok, så skuffet jeg. men hei, jeg er bare et menneske. jeg ønsker aksept og respekt for at jeg ikke fant pynteputer og dermed ikke levde opp til forventningene jeg selv hadde skapt. det trenger ikke hagle med krass kritikk av den grunn. kommentaren var for såvidt saklig, men jeg finner meg likevel ikke i piss. 

det er lett å ville "ta" de som fremstår perfekte. mange tror kanskje at interiørbloggere lever liv der huset alltid er ryddig, der det alltid står en blomsterbukett på bordet og gulvene er flekkfrie. kanskje er jeg med på å etablere slike sannheter, men selv jeg har utfordringer på hjemmebane. som sagt - ingen kan være perfekt hele tiden. tenk litt på det, dere!

rotete entre. skittent gulv. slik er det.

har ikke ord i grunn

en rema1000-pose får rett og slett bare være en 

brødboks akkurat nå

nei, jeg har ikke fått ryddet bøkene i 

et system som gjør at øynene ikke svir

så mangler det litt mer farge for at 

dette badet fremstår mer attraktivt. 

so what ? skal jeg dømmes som person av den grunn?