tre og en halv meter med orden

jeg er en ordens mann. det tilfredsstiller meg på mang en måte å få ryddet unna gjenstander.  hater å se ting slenge rundt. jeg mener også at alt man drar til hus bør inneha oppbevaringsmuligheter.  det lar seg ikke alltid oppfylle. noen ganger må man ta grep selv. skape den orden man så sårt lengter etter.

jeg har jo laget et omfattende pallemøblement til terassen. det gjorde jeg i fjor. til dette har jeg bortimot 30 kilo med puter. dette er puter som krever sin plass. jeg har frem til denne sommeren oppbevart de i en plastkasse. en kasse som visstnok var laget til dette formålet, men som har sviktet på så mange måter. veggene på kassen har falt fra. en etter en. det har ikke vært få morgener jeg har kommet ut og sett putene mine ligge henslengt utenfor kassen. dette har frustrert meg. og inspirert meg.

etter et søk på internett og nøye vurdering bestemte jeg meg for å lage mine egne putekasser. man er seg selv nærmest. og jeg er så nært meg selv at jeg visste at dette ville bli kasser jeg kunne stole på. jeg har hittil ikke tatt feil. de både står, stenger vann ute og er en fryd for øyet.

her ser dere litt av prosessen

 kjøpte material på eide bygg. dyrere enn obs bygg der jeg normalt handler. men jeg sparte meg for en lengre kjøretur. trevirke, hengsler, hjul, skruer og maling kom på ca 1500 kroner. dyrt tenker du? minner da om at det fort koster 1500 kroner for en kasse av grei kvalitet. jeg lagde to store kasser.

jeg har før nevnt at jeg setter pris på at gjenstanders farger passer til hverandre. på verktøysfronten har jeg gått for gult og svart. til og med skjøteledningsrulleren min matcher. det er så deilig.

gul boremaskin. dewalt. anbefaler alle å bare investere i kvalitet med en gang. du vil ikke angre.

jeg kjøpte ferdiggrunnet materiale. sparte meg for litt tid. og energi.

her ser dere kassene. med innhold.  høvelig. nederst stiftet jeg fast noe vindpapp jeg hadde til overs. kassene er såpass store at man bare kan slenge putene ned uten å bruke unødig tid på stabling. det er det siste jeg vil etter å ha tilbragt en hel dag ute i solen. da vil jeg rydde på kortest mulig tid. gå inn. vente på en ny solskinnsdag. for de dagene kommer alltid. slik tenker jeg. og på den måten bevarer jeg også min mentale helse.

tips: aldri tenk at du bare lar putene ligge ute over natten. slik tenkning vil nesten alltid medføre regn. uansett hvor gode værprognosene er jamføres yr.no. jeg anvender kun yr. liker alt som ligger staten nær.

i dag ble det frokost ute. havregryn. beste sort. banan. solsikkekjerner og rosiner. verre er det ikke. 

frokost med flagg. det er innafor. vil ikke på noen måte anbefale større norske flagg inne i huset. det blir for nasjonalistisk. 

sjekk den fine rosestolen jeg fant på remiks her om dagen. 50 kroner. nesten ikke tegn på at den er brukt. sklir rett inn i min blomstersamling.

her kan et observant øye se at jeg har gått over fra agurkvann til cola zero. kunstige søtningsstoffer skremmer ikke meg. begynner man først å henge seg opp i slikt så er veien kort til fluor-, gluten- og vaksinefrykt. da er det kjørt. nok om det.

jeg ble helt vill da denne blomstret. like før jeg brukte den som profilbilde på facebook.
nedenfor ser dere flere av blomstrene mine. omsorg. passe mengder vann. gjødsel. adekvate sol-/skygge-forhold. det er oppskriften.

ha alltid en kanne vann for hånden. av og til står det på minutter. 

en prosess er over. ilden har slukket.

prosess. alt arbeid som utføres er visstnok en eller annen form for prosess. jeg velger å ty til en litt mer voksen definisjon : en sekvens av aktiviteter i en rekkefølge. dette gjør jeg for å synliggjøre at jeg tar mitt eget arbeid på det rammeste alvor. det fortjener jeg.

i dag skal jeg redegjøre for midtre del og avslutningen av hybelprosessen. dette kan komme til å inspirere. anbefaler at du tar frem notatmuligheter nå. det bør holde med en liten lapp. jeg liker å anvende brukte konvolutter. gjenbruk.

• etter å ha ventet lengre enn langt oppfattes å være, fikk jeg endelig ytterdøren levert. anbefaler alle å ha en pessimistisk forventning til leveringstiden. på den måten beskytter du deg selv. og i beste fall blir du positivt overrrasket. jeg ble forespeilet 14 dager. den kom etter 3 uker. da hadde jeg i grunn gitt opp. så sånn sett ble det jo en happy ending. 

• mens jeg ventet på døren rettet jeg blikket mot leietakermarkedet. tok kontakt med noen som etterspurte hybel gjennom bruk av lokalavvisen. lurt. da slipper du telefonstorm. dagen etter var leietaker valgt. for en hyggelig fyr.

• vær ikke for stolt til å be om hjelp. det å sage hull i en vegg er mer arbeid enn du tror. sier ikke mer enn det. 

• til slutt er det bare finjusteringer igjen. her gjelder det å ikke slakke av. hold tempo. husk og spis. 

rydd ut gjenstander. her ser dere at jeg matcher på alle mulige områder. 

siden jeg måtte gå ut og inn av ulike klimaer ble dette vurdert å være for kald bekledning. 

arbeidsbuksa måtte på. synd. 

sett på grillen.

få oversikt over hva som skal gjøres

vask gulvet i sin helhet. her ser dere jeg bruker ullsokker. 

det sparer gulvet for merker. det jeg ikke anbefaler

 er å heise skuldrene så langt opp slik jeg gjør. 

i dag er jeg ganske stiv i muskulaturen. 

kjapt ut. 

legg kjøttet på grillen. grillribbe er jeg vill etter. 

få oversikt. aldri hopp bukk over dette punktet. 

beskytt parkett foran ytterdør med en matte. 

denne er kjøpt på fargerike. 

gjentar at dette er den beste butikken tromsø har å by på. 

service på høyt nivå. 

før foten frem og tilbake. frem og tilbake. 

dette for å sikre at kantene legger seg fint mot gulvet. 

ikke bøy deg ned og begynn med stryking. tyngde fra kropp gjelder her.

stå slik noen minutter. 

alt etter hvor tykke grillribbene er. de mister sin sjarm om de svis. 

det kan også ta fyr i grillen. hent kjøttet. 

du har aldri for dårlig tid til å stelle i stand et hyggelig bord. det tar ganske kort tid om du bare er litt i.s ( interior smart - nytt begrep i interiørverden. google it). her hadde jeg allerede mentalt planlagt hvordan kveldens bord skulle se ut mens jeg vasket hybelgulvet. da arbeidet skulle gjennomføres gikk det på autopilot. 

noen bilder fra hybelen. i natt drømte jeg at jeg bodde der selv. det var koselig. 

tips for et bedre liv: grill så mye du klarer. det sparer innemiljøet for matfett og os som setter seg i veggene og smusser det hele til. spesielt om du har hvite vegger. du vil aldri klare å vaske det perfekt. du kan ende opp med å måtte male. i et livsperspekiv sparer du mange kroner på å unngå dette.

husk hvem du hørte dette fra. god helg. selv skal jeg pusle litt i hovedhuset som jeg har forsømt pga hybelen. gleder meg. følg meg på instagram: hanshenrikshus

behovet for en time out

dette innlegget skulle egentlig ha vært publisert i 17.mai-helgen. en helg jeg lenge hadde sett frem til. av mange årsaker.

årsaker: 

1) nasjonaldagen. skriver seg selv inn på lista. allerede tirsdagen før hadde jeg brettet serviettene. 

2) lokaloppgjøret mellom finnsnes idrettslag og fk senja. for de lite observante - jeg spiller på finnsnes il.  er nesten kaptein. vil si jeg er ganske god faktisk. har høyden med meg. smidig. som en tiger på lur. 

3) i tillegg visste jeg at svigermor hadde planer om å besøke et av tromsøs skattekamre, - interiørbutikken svermeri. slike besøk resulterer nesten alltid i regelrette skattefunn. noen ganger vanker det produkter på meg. noe det gjorde også denne gangen. 

det helgen endte med var at jeg ble utsatt for et hodetraume. jeg er keeper. la det være sagt. i en slik posisjon er jeg svært utsatt for støt. dette har jeg vært klar over helt siden jeg for første gang snørte på meg fotballbootsene og stilte meg mellom stengene 6 år gammel. siden har jeg stått der. stødig som en påle. denne helga veltet jeg. 

jeg fikk et hofteparti rett i skallen. i tiden etter har jeg vært en skygge av meg selv. jeg har rett og slett måtte tatt en time out. latt hode hvile. bloggingen har måtte komme i andre rekke. litt posting på instagram har jeg klart. men det var nødigst. følg meg på instagram : hanshenrikshus. vi vant kampen forresten. 

av og til er det nødvendig å bare fokusere på seg selv. hvile. se på de små ting. ta seg et lavendelbad. sakte, men sikkert komme til seg selv. bare la det skje. i et naturlig tempo. nå er jeg tilbake til mitt sanne jeg. skjønt, helt den samme kan jeg aldri bli. 

men dere,  nå vil jeg komme tilbake til det jeg egentlig ville vise dere. bildene fra svigermors tur til svermeri. svermeri ligger i skippergata i tromsø sentrum.er en interiørbutikk drevet av en imøtekommende og entusiastisk kvinne. antikk og vintage. det er det som gjelder.  

hva sier dere? fine ting? 

nedenfor - svigermor utenfor butikkens lokaler. i armene holder hun en puff. en puff som senere skulle plasseres i mitt hjem. på grunn av traumet er det først nå jeg har klart å ta inn over meg at den virkelig er min. liker den godt.

puffen har en oppbevaringsboks under seg. stilig og praktisk. det tenker jeg godt om. rot er det verste jeg vet. rot i stua er rot i sinnet. roten til alt vondt. 

puffen kan også brukes som et lite bord. feks et avlastningsbord. her avlaster jeg de lekre urtepottenemine. utformet i den fineste retrostil. kjøpt på perspektivet museum i tromsø. 

fordi jeg er en ydmyk person velger jeg å vise dere en liten skandale som utspant seg i hjemmet i forbindelse med integreringen av puffen. 

jeg vet ikke hva jeg tenkte på da jeg satte disse gjenstandene sammen. det ser ikke ut. hver for seg er gjenstandene fine. sammen = stygt. det ser helt nakent ut. dette bildet ville fått null likes på instagram. ta det til etterretning, kjære følgere. 

 har dere noen gang gått på skikkelige smeller rent interiørmessig? 

del det gjerne i kommentarfeltet. bare slik kan vi utvikle oss. 

veiledning i livsførsel. få et bedre liv.

livscoaching er i vinden som aldri før. lene alexandra eksempelvis, coacher daglig gjennom sosiale media. instagram er plattformen. jeg har ingen instagramkonto selv, men låner samboerens hver morgen slik at jeg får et ordtak eller slogan å gripe fast i når hverdagen potensielt kan begynne å herje med meg. det kan skje fortere enn du aner.  hvis du ikke har de rette verktøyene.

som jeg nevnte sist så har jeg blitt kjempeverdiorientert i løpet av den siste tiden. hva er vel bedre enn å raust veilede dere inn i samme retningen?

i dag skal jeg ta for meg to verdier. 

jeg starter ut med verdien av å ha det rette verktøyet. 

platten foran huset har siden vi flyttet inn hatt behov for en runde med olje. i den anledning måtte jeg først og fremst rengjøre plankene. det er ofte lettere sagt enn gjort. etter å ha produsert mengder med pallemøbler forrige vår så platten ikke ut i måneskinn. det var malingsflekker tettere enn mine kognitive evner maktet å ta inn over seg.

løsningen? pussemaskin. trådløs som sådan. kjøpte ny her om dagen. flekkene forsvant en etter en. det gjorde godt. anbefales.

terasseoljerulle. to funksjoner - rulle og nal. veksler mellom funksjonene ved dytte en pendel opp eller ned. 199 kr på obs bygg (ikke inkludert langt skaft). hvem ligger på knær og oljer inn en terasse i 2015?

verdi nr 2. estetikk. 

en skal ikke undervurdere de estetiske faktorene i hverdagen. mangt et tungt sinn har fått seg en opptur av å se på noe vakkert. noen ganger må jeg rett og slett bare stå i speilet. smile til meg selv og tenke: du er ikke så verst du, hans. 

andre ganger er ikke et pretty face nok. da er det bare et pent oppdekket bord som gjør nytten. her er lunjsbordet jeg valgte å omgi meg med i dag. 

nydelige kopper fra house of rym. anbefaler å sjekke nettbutikken "woroom" hvis du vil ha slike. 

brød fra bakeriene steike godt/kaffebønna. er så usikker på hvordan den der sammenslåingen egentlig ga seg utslag i navn. brie og salami. tomat. litt syltetøy til dessert. ellers ikke mer pålegg. måtehold vet dere. 

utsikt over kaldfjorden.

hvor vil du gå? ta et oppgjør med seg selv i dag. først som sist. senere enn aldri. bare husk hvem som motiverte deg. det var meg, det. 

ha en fin lørdag, kjære følgere! 

jeg er tilbake i sadelen. og jeg rir fort.

mange har nok savnet meg all den tid jeg ikke har blogget. men nå er jeg så til de grader tilbake. det er vår. 17.mai nærmer seg med stormskritt. jeg kan snart sette ut alle plantene jeg så varsomt har tatt vare på over vinteren. ikke minst er eurovision, eller grand prix, like om hjørnet. fingrene mine hamrer løs på tastaturet. jeg må faktisk begrense meg litt. måtehold er som tidligere beskrevet en verdi jeg verdsetter høyere enn mye annet. personlige verdibanker er noe jeg har tenkt mye på i det siste. hvem vil jeg være? hva skal jeg bry meg om? hvem skal jeg la ha innvirkning i mitt liv? det er store spørsmål.

et annet spørsmål er hva dere synes om den nye interiørinstalasjonen min? 

ja. det er en klisje. jeg har også kählervasen. denne vasen er selveste symbolet på om du har peiling på interiør eller ikke. for meg er det essensielt å symbolisere nettopp det da. interiørfokuset jeg har kan omtales som mitt mentale levebrød.

så veldig fine blomstre.

jeg legger ved to bilder av akkurat samme blomsterkvast. det er for å være åpen om den kynismen som følger det å være i interiørbransjen. vi bloggere poster bilder av de samme gjenstandene om og om igjen. vi bare plasserer de på forskjellige steder i huset. på den måten fremstår vi som perfekte mennesker. mennesker som for eksempel har masse freshe blomsterbuketter i hus til en hver tid. dere andre sitter igjen med kun en ting etter og ha sett våre bilder. og det er skammen. 

et godt forhold kommer ikke av seg selv. et innlegg om en bod.

i dag både vil og skal jeg snakke om samliv. smak på ordet. del det gjerne opp. sam og liv. kort prosess. det handler om å leve sammen.

jeg og anja har valgt å leve sammen. vi har valgt å kjøpe oss et hus. vi valgte et helt nytt bygg. fordi vi hadde råd, men vel så viktig var det at oppussing ikke skulle ta knekken på forholdet. det hadde vi begge lest var en mulighet. ikke en millimeter av konstruksjonsmessig art trengte vi å blande oss bort i. foruten om boden da. og det er boden som danner grunnlaget for dette innlegget.

dag og natt har jeg målt. sagd. finregnet. snekret. bantes. pusset. jublet. jeg jubler sjeldent høyt. det har jeg heller ikke gjort nå. men ja, jeg har følt mestring. jeg har med andre ord satt all min ære i dette prosjektet. boden er så isolert at dere skulle bare visst.

anja har hatt mye å gjøre denne sommeren. for all del. har fått vært ute på byen med venner. gått på fjellet. øvd på karatespark. nå ligger jeg langt etter selvfølgelig. vært hos frisøren. det må jo gjøres. strikket ute i sola. hatt bakekveld med venninnene. det dryppet litt på meg så det er innafor. danset!? tok seg en uke på kreta uten meg. ok, det gjorde hun ikke, men det kunne hun likegodt ha gjort. engasjementet i boden har i allefall vært fraværende.

jeg er en mann. men jeg er mann nok til å innrømme at dette plaget meg litt. bryr hun seg ikke om hjemmet vårt? det plaget meg også fordi jeg misliker siste finish på slike prosjekter. eksempelvis så liker jeg dårlig å male. det er som om jeg er for lang og klumsete. anjas manglende innsats i prosjektet kunne dessuten ha laget sår i vårt forhold. sår som aldri ville kunne leges. jeg vil jo gjerne at dette forholdet skal vare og rekke.

midt i min fortvilelse og frykt for at forholdet skulle ryke på en smell og at det skulle bli meg selv som måtte male, kom jeg over en artikkel. takk gud for vg (verdens gang). de vet hvordan samliv pleies og bevares.

jeg skal nå guide dere i gjennom punktene og vise dere hvordan man systematisk kan bruke disse på sin partner. for å bevare forholdet. det skal sies at dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort. men boden er nå utvendig malt og i dag maler hun strøk nr to, samt inneveggene. heldigvis var det bare ni punkter når jeg leste nøyere i gjennom artikkelen.  jeg gikk systematisk og kronologisk til verks.

ok. vi er i gang.

1) takk. takk for alt du gjør for meg og alle verdier du skaper i livet mitt. 
det var jo mildt sagt lite å takke for så tidlig i "prosjekt anja". her sleit jeg skikkelig. jeg endte opp med måtte å takke for at hun tre av dagene serverte meg lunsj mens jeg snekret. en bod bygges jo ikke på tre dager. heller nærmere 21. dere kan matematikk.

2) du er vakker. 
dette har jeg jevnlig slengt ut. når som helst. man velger jo som regel noen man er tiltrukket av så det bør ikke være vanskelig.

3) jeg bryr meg om følelsene dine. 
igjen, vanskelig. hvor lett er det å bry seg om følelsen samboer din har av å måtte sove middagslur når dere har avtalt å sparkle sammen? men tro mot artikkelen så svelgte jeg også dette sviket. tok med meg hammeren og slo det fra meg. hun kom jo omsider ned i boden.

4) hva kan jeg gjøre for å støtte deg?

jeg satte bare frem en bøtte sparkel. plasserte henne foran den. forholdt meg helt taus. selv da hun rådvilt så på meg. jeg lot henne fundere en stund på hva hun skulle gjøre,(her anbefaler jeg å ikke la det gå mer en ca 30 sekunder), hvorpå jeg spør om det er noe jeg kunne gjøre for å ja, nettopp støtte henne? det var det jo plenty av.  etter en demonstrasjon sparklet hun alle spikerhullene, samt noen skjøter.

i bakgrunnen ser dere at jeg allerede er godt i gang med sparklingen. bruker tape over de lengte skjøtene. vet ikke hvorfor.

5) hva synes du om vårt forhold?
dette ble det egentlig aldri et naturlig tidspunkt å spørre på. jeg valgte å spørre da hun forbannet sleit med sparklingen av en skrue som sto skjeivt. selv anja, som burde ha vært samlivsterapeut utifra spørsmål hun kan komme med, svarte ikke på dette. men ingen kan si jeg ikke spurte.

6) jeg stoler på deg og vårt forhold.
de siste punktene tok jeg for meg på obs bygg. jeg tenkte dette kunne være en arena der jeg virkelig slo flere fluer i en smekk. obs bygg florerer av anledninger til å jobbe med forholdet.

jeg formidlet til anja at jeg stolte på at hun fremsto som en handy kvinne mens vi var der, og hvilke forventninger et slik besøk medførte. jeg fortalte om ulike kvinner jeg hadde sett der tidligere og at disse jobbet på lik linje med mannen. med bæring. utvelgelse av materiale. koordinering av pakkingen. med mer. slik la jeg et press på henne i forkant av besøket. hun skjerpet seg noe.

7) jeg respekterer deg

jeg måtte bare pent respektere at hun hadde valgt denne kjolen som arbeidsantrekk. jeg hadde informert om at andre damer gjerne har på seg fleecejakke og som regel gaupa-bukse når de er på obs bygg. noen ganger også dongeri faktisk.

8) jeg har tro på deg
i perioder mistet jeg troen. men jeg gjentok og gjentok. gjentok de 5 ordene høyt. slik jeg forstod artikkelen så var verbal kommuniksjon viktigst. det sto ingenting om at samsvar mellom ord og kroppsspråk måtte tas i betraktning i bevaringen av et godt forhold.

her ville anja gi opp. hun synes at folk stirret på henne.  

jeg bare verbaliserte min tro på henne. jeg merket jo at folk stirret på henne. kjente jeg syntes litt synd på henne et øyeblikk, men dette var viktig for meg. jeg stilte meg bare litt i bakgrunnen slik at det ikke var åpenbart at jeg var sammen med henne. 

tro kan flytte fjell. det må jeg si. hun bærer som bare det. fin balanse på plankene. 

9) du står fritt til å være akkurat den du vil i vårt forhold

etter å ha bært planken på hengeren var det som om noe skjedde med anja. plutselig fremsto hun som rene eksperten på byggevarer. sprang rundt. kikket på småvarer og tilbud. på et tidspunkt spente hun i noen produkter. gudene må vite hvorfor. ganske regelrett flaut for meg. de fleste hadde på dette tidspunktet sett at jeg var sammen med henne.

 

jeg måtte faktisk slå opp artikkelen på iphonen min  for å se hvorfor det var viktig at dette punktet var med (litt tregt nett på obs bygg. vær obs på dette.) – Mange er opptatt av å forandre partneren for å bli mest mulig like. Det blir feil, og den verste fallgruven man kan gå i er å forsøke å endre den andre. Man må få være fri til å være seg selv og tro mot seg selv og sitt indre.

jeg kjente også et behov for å vise overfor anja, og de andre, spesielt mennene, at det faktisk fortsatt var jeg som var "mannen" i forholdet. jeg hadde jo tross alt bare stått å sett på henne. anjas selvsikkerhet i butikken var, om ikke direkte truende, men nokså ubehagelig å være vitne til.

vi skulle egentlig ikke ha denne planken. men nå ble den nå vår. noe måtte jeg gjøre.

frustrasjonen var faktisk så høy på dette tidspunktet at jeg ikke klarte å beregne plankens lengde i forhold til portens åpning. jeg bare gikk rett imot. det jeg ønsker dere skal få med dere er at planken faktisk er jævlig tung. og den bærer jeg lett.

les her om også du har et forhold som bør bli bedre.