går det egentlig alltid et tog?

de siste dagene har jeg fått anja til å ta i mot meg med norsk flagg på trammen hvis jeg har vært ute med bilen. det være seg korte som lange ærender ute av huset. det er fordi jeg er glad i syttende mai. uansett. jeg har vært som en maskin de siste dagene.

dere vet at jeg ferdigstilte to pallesofaer for noen uker siden? nå har jeg ikke mindre enn åtte stykker. ferdig malte står de og pryder terassen vår. jeg fikk tak i et betimelig antall paller og for en ressursutnytter som meg var det ikke snakk om å la noen gå til spille. jeg har jobbet hardt for å få de klare til den store dagen.

beiset i en grå tone. hjul kjøpt på jula. putene har min mor sydd med et stoff min svigermor hadde liggende til overs. innmaten er barnemadrasser av mål 60x120 cm. jeg har kuttet av 15 cm av bredden.klem madrassen flat mellom to planker og kutt med en kniv. bare et tips. 

i dag formiddag har jeg kjøpt inn en rekke rekvisitta. handlet inn til frokost. har som sådan smelt i hop en pavlova. den steker i dette øyeblikk. skal steke to timer. jeg varmer tacoskjell samtidig. går helt fint.

syttende mai er en stressende dag også. mye skal forberedes. derfor valgte jeg taco til middag. det går kjapt å tilberede.

vanligvis ville jeg ha servert ingrediensene i et mangfold av små glasskåler. jeg har til og med latt rømmen ligge i plastboksen. det skjer ikke ofte, tro dere meg.

det eneste som setter en stopper for at gleden skal slå over til ekstase er at syttendemaitoget ikke går forbi terassen vår. det er en skam vil jeg si. jeg forsøkte i dag å visualisere hvordan det hadde vært å se hundrevis av mennesker marsjere forbi. hørt gammel jegermarsj spilt av et samstemt korps. se de små barna vinke ned til meg og bemerke hvor utrolig flott møblement jeg har laget.

jeg kjente virkelig på følelsen. det var godt. god syttende mai til dere alle. 

nb: pallene er hentet litt her og der. har som sagt ikke betalt en krone. det gjelder å være litt for seg.