tirsdag 26. mai 2015

behovet for en time out

dette innlegget skulle egentlig ha vært publisert i 17.mai-helgen. en helg jeg lenge hadde sett frem til. av mange årsaker.

årsaker

1) nasjonaldagen. skriver seg selv inn på lista. allerede tirsdagen før hadde jeg brettet serviettene. 



2) lokaloppgjøret mellom finnsnes idrettslag og fk senja. for de lite observante - jeg spiller på finnsnes il.  er nesten kaptein. vil si jeg er ganske god faktisk. har høyden med meg. smidig. som en tiger på lur. 

3) i tillegg visste jeg at svigermor hadde planer om å besøke et av tromsøs skattekamre, - interiørbutikken svermeri. slike besøk resulterer nesten alltid i regelrette skattefunn. noen ganger vanker det produkter på meg. noe det gjorde også denne gangen. 

det helgen endte med var at jeg ble utsatt for et hodetraume. jeg er keeper. la det være sagt. i en slik posisjon er jeg svært utsatt for støt. dette har jeg vært klar over helt siden jeg for første gang snørte på meg fotballbootsene og stilte meg mellom stengene 6 år gammel. siden har jeg stått der. stødig som en påle. denne helga veltet jeg. 


jeg fikk et hofteparti rett i skallen. i tiden etter har jeg vært en skygge av meg selv. jeg har rett og slett måtte tatt en time out. latt hode hvile. bloggingen har måtte komme i andre rekke. litt posting på instagram har jeg klart. men det var nødigst. følg meg på instagram : hanshenrikshus. vi vant kampen forresten. 

av og til er det nødvendig å bare fokusere på seg selv. hvile. se på de små ting. ta seg et lavendelbad. sakte, men sikkert komme til seg selv. bare la det skje. i et naturlig tempo. nå er jeg tilbake til mitt sanne jeg. skjønt, helt den samme kan jeg aldri bli. 

men dere,  nå vil jeg komme tilbake til det jeg egentlig ville vise dere. bildene fra svigermors tur til svermeri. svermeri ligger i skippergata i tromsø sentrum.er en interiørbutikk drevet av en imøtekommende og entusiastisk kvinne. antikk og vintage. det er det som gjelder.  



hva sier dere? fine ting? 




nedenfor - svigermor utenfor butikkens lokaler. i armene holder hun en puff. en puff som senere skulle plasseres i mitt hjem. på grunn av traumet er det først nå jeg har klart å ta inn over meg at den virkelig er min. liker den godt.



puffen har en oppbevaringsboks under seg. stilig og praktisk. det tenker jeg godt om. rot er det verste jeg vet. rot i stua er rot i sinnet. roten til alt vondt. 

puffen kan også brukes som et lite bord. feks et avlastningsbord. her avlaster jeg de lekre urtepottenemine. utformet i den fineste retrostil. kjøpt på perspektivet museum i tromsø. 

fordi jeg er en ydmyk person velger jeg å vise dere en liten skandale som utspant seg i hjemmet i forbindelse med integreringen av puffen. 

jeg vet ikke hva jeg tenkte på da jeg satte disse gjenstandene sammen. det ser ikke ut. hver for seg er gjenstandene fine. sammen = stygt. det ser helt nakent ut. dette bildet ville fått null likes på instagram. ta det til etterretning, kjære følgere. 


 har dere noen gang gått på skikkelige smeller rent interiørmessig? 
del det gjerne i kommentarfeltet. bare slik kan vi utvikle oss. 








lørdag 9. mai 2015

der det er husrom er det mulig å bo

det er ikke til å legge under en stol at huset jeg drifter er i største laget for meg og min samboer. vi er ikke de minste menneskene på denne jord, men også for oss går det grenser for hvor mye plass vi egentlig trenger. så vi har bestemt oss for å leie ut en del av vårt boareal. edelt av oss?  ja. det kan man kanskje si. men for en måteholden mann som meg vil jeg si det er helt på sin retteste plass.

derfor bruker jeg all min tid på å innrede en fresh hybelleilighet. husskallet er jo så og si helt nybygd. badet også. nå setter jeg inn et trendy kjøkken.


dette rotet skaper frustrasjon hos meg.
men en kommer ikke unna mengder med
papp når en har valgt å innrede en hybel.
blir tur til fyllinga til uka. 

lei og frustrert når jeg ser haugene med søppel.
men så spiser jeg litt.
og da går det som regel bra. 


jeg vil påstå at dette blir en hybel for det moderne menneske. vi vet alle at det moderne mennesket er ute og kjører. det jager i hvileløse ringer. uroen rir det. vet ikke å sette pris på de nære ting. herregud. der var tanken allerede spunnet direkte til sangen "de nære ting".

dette er en sang som på en god måte egentlig annonserer etter min leietaker.  jeg tillater meg å referere sangen i sin helhet. og supplerer med egne kommentarer.


de nære ting

ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,det er som du aldri en time har fred,du lengter bestandig et annet sted.ja, du bør lengte til kaldfjorden. der får du timevis med fred om det er det du ønsker.det tar 20 minutter med bil til byen. plenty av busser går. også på natten. det er akkurat så kort at du lett kommer deg avgårde. men også akkurat så langt at du kan velge å bli hjemme. ingen kan beskylde deg for å være lat. du bor tross alt på landet. 


du syns dine dager er usle og grå,hva er det du søker, hva venter du på?når aldri du unner deg rast eller ro,kan ingen ting vokse og intet gro.det du søker er en hybelleilighet. den blir å være delvis møblert. og da lover jeg deg at grå ikke vil være gjennomgangsfargen. jeg blir å legge meg på en stil som stimulerer til personlig vekst. altså tar jeg bevisste valg hva farger angår.huset ligger ved havet. det er ingen plen du kan plante blomster i. men hvis du vil så kan du få en blomsterpotte. du kan plante et eller annet. ha den ute på den solrike terassen. terassen kan også du benytte deg av om du vil.i går spiste jeg lunsj der ute. skikkelig varmt. godt med mat når man arbeider så hardt som meg. 

   

gå inn i din stue, hvor liten den er,så rommer den noe ditt hjerte har kjær.på ropet i skogen skal ingen  svar,finn veien tilbake til det du har.det er en hybelleilighet.stuen kan i første omgang tenkes å være liten. om man noen gang kan si at en hybel innebærer en stue.la oss ikke dvele med begreper. denne hybelen er 22 kvm til sammen. oppholdsrommet oppleves luftig. lyst. og relativt stort.rommet blir å romme deg.og du bør ligge ditt hjerte kjær. ja. det unner jeg faktisk alle. egenkjærlighet er viktig. det skriver jeg mer om en annen gang. det med å rope går jeg sterkt ut i fra at du ikke bedriver så mye av. jeg har satt inn en lydisolert dør,det er ikke det, men jeg makter rett og slett ikke rop og støy. huset ligger i naturskjønne omgivelser så ta turen ut og rop om behovet skulle bli prekært. 


den lykken du søker bak blående fjell,kan hende du alltid har eiet den selv.du skal ikke jage i hvileløs ring,men lær deg å elske de nære ting.du har faktisk ikke eiet den lykken selv. det skjønner du først når du har søkt deg til min hybel og har kvaløyas mektige fjell rundt deg. det er godt med skogsstier,gangveier og fjellknauser rett utfor døren. du kan jage hvileløst rundt så mye du vil. men også her vil jeg oppfordre deg til å være bevisst. treningsavhengighet er et økende problem. begynner du med diverse dietter i tillegg så er det kjørt for deg. heldigvis har eide handel, som er vårt delikate nærbutikk, et rikt og allsidig næringsutvalg. det tar 7 min å gå dit om du er middels rask på foten. 


etter dette, hvem vil vel ikke bo i hans henriks hus? 

lørdag 2. mai 2015

veiledning i livsførsel. få et bedre liv.

livscoaching er i vinden som aldri før. lene alexandra eksempelvis, coacher daglig gjennom sosiale media. instagram er plattformen. jeg har ingen instagramkonto selv, men låner samboerens hver morgen slik at jeg får et ordtak eller slogan å gripe fast i når hverdagen potensielt kan begynne å herje med meg. det kan skje fortere enn du aner.  hvis du ikke har de rette verktøyene.



som jeg nevnte sist så har jeg blitt kjempeverdiorientert i løpet av den siste tiden. hva er vel bedre enn å raust veilede dere inn i samme retningen?

i dag skal jeg ta for meg to verdier. 
jeg starter ut med verdien av å ha det rette verktøyet. 


platten foran huset har siden vi flyttet inn hatt behov for en runde med olje. i den anledning måtte jeg først og fremst rengjøre plankene. det er ofte lettere sagt enn gjort. etter å ha produsert mengder med pallemøbler forrige vår så platten ikke ut i måneskinn. det var malingsflekker tettere enn mine kognitive evner maktet å ta inn over seg.

løsningen? pussemaskin. trådløs som sådan. kjøpte ny her om dagen. flekkene forsvant en etter en. det gjorde godt. anbefales.



terasseoljerulle. to funksjoner - rulle og nal. veksler mellom funksjonene ved dytte en pendel opp eller ned. 199 kr på obs bygg (ikke inkludert langt skaft). hvem ligger på knær og oljer inn en terasse i 2015?


verdi nr 2. estetikk. 

en skal ikke undervurdere de estetiske faktorene i hverdagen. mangt et tungt sinn har fått seg en opptur av å se på noe vakkert. noen ganger må jeg rett og slett bare stå i speilet. smile til meg selv og tenke: du er ikke så verst du, hans. 

andre ganger er ikke et pretty face nok. da er det bare et pent oppdekket bord som gjør nytten. her er lunjsbordet jeg valgte å omgi meg med i dag. 


nydelige kopper fra house of rym. anbefaler å sjekke nettbutikken "woroom" hvis du vil ha slike. 

brød fra bakeriene steike godt/kaffebønna. er så usikker på hvordan den der sammenslåingen egentlig ga seg utslag i navn. brie og salami. tomat. litt syltetøy til dessert. ellers ikke mer pålegg. måtehold vet dere. 






utsikt over kaldfjorden.




hvor vil du gå? ta et oppgjør med seg selv i dag. først som sist. senere enn aldri. bare husk hvem som motiverte deg. det var meg, det. 

ha en fin lørdag, kjære følgere! 




torsdag 23. april 2015

jeg er tilbake i sadelen. og jeg rir fort.

mange har nok savnet meg all den tid jeg ikke har blogget. men nå er jeg så til de grader tilbake. det er vår. 17.mai nærmer seg med stormskritt. jeg kan snart sette ut alle plantene jeg så varsomt har tatt vare på over vinteren. ikke minst er eurovision, eller grand prix, like om hjørnet. fingrene mine hamrer løs på tastaturet. jeg må faktisk begrense meg litt. måtehold er som tidligere beskrevet en verdi jeg verdsetter høyere enn mye annet. personlige verdibanker er noe jeg har tenkt mye på i det siste. hvem vil jeg være? hva skal jeg bry meg om? hvem skal jeg la ha innvirkning i mitt liv? det er store spørsmål.

et annet spørsmål er hva dere synes om den nye interiørinstalasjonen min? 


ja. det er en klisje. jeg har også kählervasen. denne vasen er selveste symbolet på om du har peiling på interiør eller ikke. for meg er det essensielt å symbolisere nettopp det da. interiørfokuset jeg har kan omtales som mitt mentale levebrød.

så veldig fine blomstre.

jeg legger ved to bilder av akkurat samme blomsterkvast. det er for å være åpen om den kynismen som følger det å være i interiørbransjen. vi bloggere poster bilder av de samme gjenstandene om og om igjen. vi bare plasserer de på forskjellige steder i huset. på den måten fremstår vi som perfekte mennesker. mennesker som for eksempel har masse freshe blomsterbuketter i hus til en hver tid. dere andre sitter igjen med kun en ting etter og ha sett våre bilder. og det er skammen. 



lørdag 15. november 2014

en engel i sneen. ligger i skjul. det er også snart julaften.

det er lenge siden sist nå. jeg regner med alle har fått med seg det enorme mediatrykket jeg har vært utsatt for? for de få som ikke har fått det med seg så velger jeg utdype stormen som har ridd meg.
jeg forteller som kjent ved bruk av lister. enkelt og oversiktlig.
  1. jeg har spilt fotball mange år. tuil. senja. finnsnes. 
  2. det er jo ikke å legge skjul på at årene går. jeg vurderte å gi meg. 
  3. finnsnes i. l. vil ha meg med videre. 
  4. jeg sier ja. 
  5. media skriver om meg.
  6. omtaler meg som en engel. 
  7. jeg velger å ligge lavt. holde meg i skjul.
  8. er redd det blir for mye press.
  9. i dag kommer jeg tilbake. 

her er den. herregud. det er faktisk ikke lett å se den. enda jeg har tatt tida til hjelp. 


teksten i sin helhet kan du lese her: 

ok. dere ser prosessen jeg har vært igjennom. kan enda kjenne frykten for at den fjerde statsmakt setter søkelyset på meg. har vært livredd for intervju per telefon. har ikke åpnet post. man kan si styggen har vært på heftig besøk her i gården. "styggen på ryggen" med onkel p og de fjerne slektningene er forresten en sang jeg må si svinger. liker spesielt godt når han synger "angsten er så motherfucking ekte". ganske langt utti sangen. 

apropos skjuling. jeg har også valgt å skjule noen plastpotter. har kjøpt inn noen amaryllis og svibler. i anledning jul. vil at de skal blomstre tidlig i desember. det er så koselig. saken var at jeg ikke hadde noen ledige potter. jeg var ikke snauere enn at jeg laget noen. dere vet,- gjenbruk og meg er som hånd i hanske. brukte en avismagasinforside (dagbladet). teip og saks også. det var det. 



dekorerte de med to personer som verdsettes høyt i dette huset. kronprins håkon magnus & kronprinsesse mette m. jeg omtaler de konsekvent med tittel. av respekt. 

som dere ser av stjernene under så er husholdningen godt i gang med produksjonen av julepynt. vi mangler nå bare 83 stjerner. de skal henge på juletreet. de brettes for hånd. sånt tar tid. 


følg amaryllisene og sviblenes utvikling fremover på facebooksiden blogg:hans henriks hus


tirsdag 12. august 2014

et godt forhold kommer ikke av seg selv. et innlegg om en bod.

i dag både vil og skal jeg snakke om samliv. smak på ordet. del det gjerne opp. sam og liv. kort prosess. det handler om å leve sammen.

jeg og anja har valgt å leve sammen. vi har valgt å kjøpe oss et hus. vi valgte et helt nytt bygg. fordi vi hadde råd, men vel så viktig var det at oppussing ikke skulle ta knekken på forholdet. det hadde vi begge lest var en mulighet. ikke en millimeter av konstruksjonsmessig art trengte vi å blande oss bort i. foruten om boden da. og det er boden som danner grunnlaget for dette innlegget.

dag og natt har jeg målt. sagd. finregnet. snekret. bantes. pusset. jublet. jeg jubler sjeldent høyt. det har jeg heller ikke gjort nå. men ja, jeg har følt mestring. jeg har med andre ord satt all min ære i dette prosjektet. boden er så isolert at dere skulle bare visst.

anja har hatt mye å gjøre denne sommeren. for all del. har fått vært ute på byen med venner. gått på fjellet. øvd på karatespark. nå ligger jeg langt etter selvfølgelig. vært hos frisøren. det må jo gjøres. strikket ute i sola. hatt bakekveld med venninnene. det dryppet litt på meg så det er innafor. danset!? tok seg en uke på kreta uten meg. ok, det gjorde hun ikke, men det kunne hun likegodt ha gjort. engasjementet i boden har i allefall vært fraværende.

jeg er en mann. men jeg er mann nok til å innrømme at dette plaget meg litt. bryr hun seg ikke om hjemmet vårt? det plaget meg også fordi jeg misliker siste finish på slike prosjekter. eksempelvis så liker jeg dårlig å male. det er som om jeg er for lang og klumsete. anjas manglende innsats i prosjektet kunne dessuten ha laget sår i vårt forhold. sår som aldri ville kunne leges. jeg vil jo gjerne at dette forholdet skal vare og rekke.

midt i min fortvilelse og frykt for at forholdet skulle ryke på en smell og at det skulle bli meg selv som måtte male, kom jeg over en artikkel. takk gud for vg (verdens gang). de vet hvordan samliv pleies og bevares.



jeg skal nå guide dere i gjennom punktene og vise dere hvordan man systematisk kan bruke disse på sin partner. for å bevare forholdet. det skal sies at dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort. men boden er nå utvendig malt og i dag maler hun strøk nr to, samt inneveggene. heldigvis var det bare ni punkter når jeg leste nøyere i gjennom artikkelen.  jeg gikk systematisk og kronologisk til verks.

ok. vi er i gang.

1) takk. takk for alt du gjør for meg og alle verdier du skaper i livet mitt. 
det var jo mildt sagt lite å takke for så tidlig i "prosjekt anja". her sleit jeg skikkelig. jeg endte opp med måtte å takke for at hun tre av dagene serverte meg lunsj mens jeg snekret. en bod bygges jo ikke på tre dager. heller nærmere 21. dere kan matematikk.

2) du er vakker. 
dette har jeg jevnlig slengt ut. når som helst. man velger jo som regel noen man er tiltrukket av så det bør ikke være vanskelig.

3) jeg bryr meg om følelsene dine. 
igjen, vanskelig. hvor lett er det å bry seg om følelsen samboer din har av å måtte sove middagslur når dere har avtalt å sparkle sammen? men tro mot artikkelen så svelgte jeg også dette sviket. tok med meg hammeren og slo det fra meg. hun kom jo omsider ned i boden.

4) hva kan jeg gjøre for å støtte deg?


jeg satte bare frem en bøtte sparkel. plasserte henne foran den. forholdt meg helt taus. selv da hun rådvilt så på meg. jeg lot henne fundere en stund på hva hun skulle gjøre,(her anbefaler jeg å ikke la det gå mer en ca 30 sekunder), hvorpå jeg spør om det er noe jeg kunne gjøre for å ja, nettopp støtte henne? det var det jo plenty av.  etter en demonstrasjon sparklet hun alle spikerhullene, samt noen skjøter.

i bakgrunnen ser dere at jeg allerede er godt i gang med sparklingen. bruker tape over de lengte skjøtene. vet ikke hvorfor.

5) hva synes du om vårt forhold?
dette ble det egentlig aldri et naturlig tidspunkt å spørre på. jeg valgte å spørre da hun forbannet sleit med sparklingen av en skrue som sto skjeivt. selv anja, som burde ha vært samlivsterapeut utifra spørsmål hun kan komme med, svarte ikke på dette. men ingen kan si jeg ikke spurte.

6) jeg stoler på deg og vårt forhold.
de siste punktene tok jeg for meg på obs bygg. jeg tenkte dette kunne være en arena der jeg virkelig slo flere fluer i en smekk. obs bygg florerer av anledninger til å jobbe med forholdet.

jeg formidlet til anja at jeg stolte på at hun fremsto som en handy kvinne mens vi var der, og hvilke forventninger et slik besøk medførte. jeg fortalte om ulike kvinner jeg hadde sett der tidligere og at disse jobbet på lik linje med mannen. med bæring. utvelgelse av materiale. koordinering av pakkingen. med mer. slik la jeg et press på henne i forkant av besøket. hun skjerpet seg noe.

7) jeg respekterer deg


jeg måtte bare pent respektere at hun hadde valgt denne kjolen som arbeidsantrekk. jeg hadde informert om at andre damer gjerne har på seg fleecejakke og som regel gaupa-bukse når de er på obs bygg. noen ganger også dongeri faktisk.

8) jeg har tro på deg
i perioder mistet jeg troen. men jeg gjentok og gjentok. gjentok de 5 ordene høyt. slik jeg forstod artikkelen så var verbal kommuniksjon viktigst. det sto ingenting om at samsvar mellom ord og kroppsspråk måtte tas i betraktning i bevaringen av et godt forhold.

her ville anja gi opp. hun synes at folk stirret på henne.  


jeg bare verbaliserte min tro på henne. jeg merket jo at folk stirret på henne. kjente jeg syntes litt synd på henne et øyeblikk, men dette var viktig for meg. jeg stilte meg bare litt i bakgrunnen slik at det ikke var åpenbart at jeg var sammen med henne. 


tro kan flytte fjell. det må jeg si. hun bærer som bare det. fin balanse på plankene. 



9) du står fritt til å være akkurat den du vil i vårt forhold

etter å ha bært planken på hengeren var det som om noe skjedde med anja. plutselig fremsto hun som rene eksperten på byggevarer. sprang rundt. kikket på småvarer og tilbud. på et tidspunkt spente hun i noen produkter. gudene må vite hvorfor. ganske regelrett flaut for meg. de fleste hadde på dette tidspunktet sett at jeg var sammen med henne.


 

jeg måtte faktisk slå opp artikkelen på iphonen min  for å se hvorfor det var viktig at dette punktet var med (litt tregt nett på obs bygg. vær obs på dette.) – Mange er opptatt av å forandre partneren for å bli mest mulig like. Det blir feil, og den verste fallgruven man kan gå i er å forsøke å endre den andre. Man må få være fri til å være seg selv og tro mot seg selv og sitt indre.

jeg kjente også et behov for å vise overfor anja, og de andre, spesielt mennene, at det faktisk fortsatt var jeg som var "mannen" i forholdet. jeg hadde jo tross alt bare stått å sett på henne. anjas selvsikkerhet i butikken var, om ikke direkte truende, men nokså ubehagelig å være vitne til.

vi skulle egentlig ikke ha denne planken. men nå ble den nå vår. noe måtte jeg gjøre.


frustrasjonen var faktisk så høy på dette tidspunktet at jeg ikke klarte å beregne plankens lengde i forhold til portens åpning. jeg bare gikk rett imot. det jeg ønsker dere skal få med dere er at planken faktisk er jævlig tung. og den bærer jeg lett.

les her om også du har et forhold som bør bli bedre. 




torsdag 31. juli 2014

lyst hele natta.

det er lenge siden jeg har blogget til dere nå. det er i all hovedsak ikke fordi jeg har blitt mindre interiørinteressert. mye av årsaken kan relateres til verdensmesterskapet i fotball. en annen og vel så viktig årsak er at jeg mer eller mindre har blitt satt på sidelinjen av solen. jeg sover godt på natten for all del, men det sterke sollyset gjør at jeg nesten ikke ser innholdet på dataskjermen. som dere vet er jeg opptatt av gode arbeidsforhold. det være seg arbeidsstilling, behovet for feedback eller slik som nå , - ivaretakelse av øynene mine.

her ser dere lyset utenfor mitt hus. skarpt.

i dag strekker jeg meg langt. jeg lar det stå til.

tenkte jeg bare skulle oppdatere dere på hva jeg har drevet med for tiden. vise dere at det faktisk går an å tenke på hus og hjem til tross for at det er sommer og ferie for enkelte. interiørmessig bør en aldri ta ferie. dette er et konstant arbeid. lar du deg forlokke av solen og slakker av så er det kjørt. du sitter i et hus du ikke trives i. derfra er veien kort til elendigheten. solen du syntes skinte så vakkert blir svart. metaforisk omtales depresjon ofte som svart sol. les boken "svart sol. depresjon og melankoli" av julia kristeva og dere skjønner. helst bør du la være.bare ta deg sammen. fiks huset.

jeg snekrer bod. dette er en form for aktivitet som krever at hodet er på plass. ting skal bli beint. du bør helst også  være såpass klar i toppen at du evner å kjøpe inn tilstrekkelig materiale. tilstrekkelig sier jeg. ikke for mye. ihvertfall ikke for lite. jeg kan love deg at du ikke ønsker en ekstra tur til obs bygg. det er svært trangt i området der du henter materialet. kjører du deg fast med henger der er du ille ute. det har ikke skjedd meg. men frykten for at det kan skje er der. alltid.

her er bildet fra forberedelsesstadiet. jeg sanket råd og støtte fra flere hold. over en god kopp kaffe (helmersens er min favoritt. presskanne) kan mang en løsning komme.

her er det tommy som må drikke av min kaffekopp. tommy bygger hus stadig vekk.
kan sies å ha god snøring, denne karen. han er trønder. 
håvar er en kløktig mann som har hushold og livet på stell. møtte han tilfeldigvis på neumann. 
jeg var ikke sein med å dra råd ut av mannen. jeg takker deg. 

nedenfor ser dere bilder fra hovedstadiet. veggene er satt opp. strøm skal legges. får hjelp fra min gode venn tom-are. han er kvalifisert rent elektrisk sett. 



 det tom-are derimot ikke er kvalifisert til er utvelgelse av arbeidssko. som dere ser har han valgt crocs. uten særlig hælstøtte. det er fort gjort at foten sklir ut i en brå vending. en kan bare ane konturene av et eventuelt skadeomfang. jeg har selvsagt trauste, gode sko. de sitter som støpt.



jeg har også ordnet et estetisk, vakkert gjesterom. 



dere ser stripene på lakenet? dette mønsteret bare elsker jeg. veldig hipt er det også. har valgt å legge inn noe rosa bare for å bryte med det svarte. sengen er av materialet teak og er en del av mine besteforeldres første ekteseng. slik var det altså i gamledager. to senger satt sammen. ikke spesielt anvendelig for sovestillingen "skje" (også omtalt som såkalt "spooning").

liker du helst å ligge i skje? det kan bli noe varm nå på sommeren. men flott for forholdet. forholdet bør definitiv ivaretas hvis du vil beholde huset. kjipt å se ditt interiørske verk forsvinne i et skillsmisseoppgjør. eller som i mitt tilfelle- at samboerkontrakten må opp på bordet.


har funnet meg et nytt kongsbilde. kong olav. fant det på hamarøy. røde kors gjenbruksbutikk. ære være gammelkongen og fedrelandet.